Tårer....

Jeg smeller igjen bildøren, starter bilen 

og hiver meg ut fra jobbens parkeringsplass....

Jeg kjenner hvordan tårene presser på, det føles som det renner over....

Tårene strømmer på...

HVORFOR???

Bilen suser avgårde, jeg sitter der i min egen boble og gråter...

Har han ikke gjenomgått nokk nå?

Hvorfor MIN elskling?

Det kanskje ikke var så ille denne gangen, 

men han trenger ikke mer nå!

Vi har akkurat kommet oss!

 Fått en friskemeldt Pappa i huset igjen,

og så dette???

Allt skulle være bra nå!

Det føles så tungt, det stikker i hjertet....

Det gjør så vondt!

Jeg hater at han har det vondt!

Jeg tørker tårene klistrer på meg et stort smil og hopper ut av bilen

 for og hente våre 4 småtroll, de får ikke se at jeg er trist....

Jeg holder masken, men inni meg skriker jeg...

Ikke igjen!!

Dette MÅ være siste gangen, 

etter at de har fått bort denne tumøren skal min mann holde seg frisk!

Vi trenger ikke mer elendighet nå, jeg orker ikke mer uro...

Det verste er ventetiden i mellom alle svar...

Det lille de fikk ut på forige prøve så ut som godartet,

så nå gjenstår at de skal ta den bort...

Så får vi se hva som blir sagt, 

håper bare det går smertefritt for min elskling...

Han har fått nokk NÅ!