en "anderledes" familie....

Det er ikke alltid lett og være en "anderledes" familie...

Jeg og christofer hadde jo begge barn fra før når vi traff hverandre, jeg to og han et...

Med tiden har vi også fått et felles barn...

Det er fantastisk og ha en så stor og flott familie og vi er utrolig heldige som får ha så mange vakre barn! <3

Det som gjør det vanskelig er at man har jo to andre forelde man også må forholde seg til hele tiden...

Nå funker det veldig bra med samarbeid til både Kasper og Karinas pappa 

og Jennifers mamma, så det har vi heldigvis ikke noe problem med... 

Klart det kan komme små uenigheter underveis, men vi har heldigvis ingen store feider.....

 Problemet er når det kommer til jul, bursdager, selskaper, helger man skal ting osv...

Vi skulle jo helst ville ha våre elskede barn heeeele tiden og kunne ha dem med på allt, men dessvere må vi jo dele på slike ting....  

En utfordring er feks julen, vi skulle ønske vi kunne feire jul sammen hele familien... Men det får vi ikke til og gå opp, vi har nå en ordning så denne julen skal vi ha Jennifer og feirer da sammen med Christofers familie.. Kasper og Karina skal feire julaften hos sin pappa i Halden.... Neste år skal vi ha Kasper og Karina og feirer med min familie.. Mens Jennifer skal være hos sin mamma...

Det er jo synd, for det hadde vært hyggelig om Kasper og karina kunne feire jul med Christofers familie og Jennifer med min noen gang.... Men man kan ikke få allt! 

For og få litt jul sammen alikevel har vi lagt inn en tradisjon, det er at vi har en felles julaften på lillejulaften.. Da får barna gavene fra oss og besteforeldre bruker og komme så de barna som ikke skal være med på julaften får gavene sine da... Og vi koser oss med god mat og har en "julaften" sammen!

En annen sak som er vanskelig er når folk lurer på familie situasjonen og spør om ting, det er jo så innmari masete og forklare hele familierelasjonen hele tiden...

Eks. Når Jonatan var nyfødt var jeg på helsestasjonen, helsesøster spør 

"Og her har vi en Jonatan Gundersen eller Borch?" 

 "en Palm "-svarer jeg...  

"Palm?"-spør helsesøster undrende....

"ja, Palm etter sin pappa" forklarer jeg...

"Men..ehh...Het ikke pappaen Gundersen?"

"hehe..Nei Jonatan har en annen pappa, som heter Palm!" sier jeg forklarende.....

Man føler seg ikke alltid så stor da, hvordan så hun på meg når hun fikk det svaret?

Blir man dømt fordi man har barn med to forskjellige menn?

Det kan føles sånn noen ganger, som om folk ser på en som useriøs eller en dårligere mor...

Kanskje bare innbilt..?

Det er jo mer og mer vanlig med slike familiesituasjoner, så folk burde vel være vandt til det..

Men det er på en måte som det henger en fasit et sted om at de som er de beste foreldrene er de som ikke skilles... ? 

Jeg hadde selv aldrig trodd jeg skulle skilles, Pappaen til Kasper og Karina var mannen jeg skulle dele livet mitt med! Vi hadde jo barn sammen så det var jo liksom en selvfølge!

Men jeg var bare 16 år når jeg ble sammen med han og vi vokste i så forskjellige rettninger...

Når vi flyttet til Sverige fikk jeg mitt liv der og han var på jobb i Norge hele ukene..

Dette gjorde nok at man sklei enda lenger og lenger fra hverandre...

Når han kom hjem etter en uke med hard jobb ville han legge seg på sofaen og var sliten etter all jobb, noe jeg selvfølgelig forstår.....

Men jeg hadde gått hjemme en hel uke alene med barna og skapt en forventning om allt vi skulle finne på når pappa enderlig kom hjem... Det ble nok litt kræsj.... Det var livsituasjonen vi hadde valgt som gjorde at det ble slik og ingens skyld, ettersom vi valgte og flytte på landet så han måtte pendle... Og har man begynnt og skli fra hverandre er det vanskelig og finne tilbake til hverandre....

Jeg tror ikke det er lett og ha et forhold hvor man ikke deler på hverdagen...

Det er viktig og vokse sammen, og dele på allt fra hverdag til fest...

Dette er erfaringer man nå har tatt med seg videre, og jeg har nå truffet mannen i mitt liv...

Mannen jeg skal leve resten av mitt liv sammen med, dele hverdag, glede og sorg med...

Men jeg er fortsatt den samme mammaen og like flink selv om jeg dessverre ikke har en og samme pappa til mine barn... Og håper at folk ikke dømmer en for en slik situasjon...