söndag 27 februari 2011

Tom...

I blandt er jeg full av ting jeg bare MÅ skrive ned og iblandt er jeg aldeles tom...




Akkurat nå er jeg tom, så ikke noe blogging enda... 

onsdag 23 februari 2011

Quinoa smoothie

Ja det ble det til frokost her i huset i dag!


1 1/2 eske med Icas økololgiske sommerbær
8 dl havremelk
1 dl quinoa gryn/flingor
1 ss hampfrø uten skall


Jonatan prøvesmaker....


Jaaap, den var GOD!! 




måndag 21 februari 2011

Mandagens dinner...

Besto av følgende:


En halv avocado, svart quinoa, 
kyllingkjøttdeig stekt med paprika, løk og krydder... 
Nammm...
=)

Strømpemysteriet...

Det kan vel ikke bare være meg... 
som lurer på hvor alle strømper forsvinner?
Jeg legger alle enslige strømper i en haug på vent etter sine partnere,
problemet er at denne haugen bare vokser og vokser... 
Hver kveld tar vi av oss klærne og legger de i skittentøyskurven, 
deretter blir de vasket!
Men alikevel når jeg bretter sammen klesvasken ja da mangler det stadig strømper!
Hvorfor?

Jeg gikk igjennom haugen i dag og fannt en hel del som enderlig fant igjen sine partnere, 
men som man ser på bilde ligger mange ensomme strømper fortsatt og lengter etter sine maker...

Hva gjør man med disse strømpene?

Jeg har sett at noen rett og slett parrer to og to uavhengig av farger og mønster,
jeg selv som er litt kontrollfrik føler liksom det som litt skeivt!
Det blir rett og slett feil om jeg går med en blå stripete strømpe og en rosa prikkete...

En stund lagde jeg og barna håndukker av enslige strømper, 
men nå har de en hel del av dem...
Så hva gjør man med resten?
Forslag?
Hva gjør du med dine enslige strømper?

Frisk og sunn bærsmoothie...



Ingredienser: 
1 pakke (250g) bærblanding  med gojibær, 
havtorn, blåbær, bjørnebær, tranebær og rips fra ica.
3 1/2 dl eplejuice
2 dl appelsinjuice

Mikses i blenderen.

1 ss chia frø røres ned i glasset... 


söndag 20 februari 2011

Mandelmuffins...

Jeg baker mye med både mandelmel og med kokosmel og synes begge deler er helt supert!

I dag fikk jeg et søtsug krypende over meg 
så da ble det altså baking av mandelmelsmuffins!


Ingredienser:

3 egg
3 ss agave sirup
4 ss usøtet kokosmasse
1 ts bakepulver
1/4 ts stevia
4 dl mandelmel
200g smelta smør eller kokosfett

Rør sammen, 
hell i muffinsformer
 og stek ca 10 min på 175*c




Smooth frokost




1 banan
2 dl havreryn
6 dl havremelk
2 1/2 dl fryste blåbær
4 dl fryste bringebær
1 ss chiafrø


Mmmmmm..... ;)

Det blir en stor porsjon, 
jeg lager alltid mye ettersom jeg gjerne drikker et par store glass selv
 og også har noen små som gjerne vil ha...

lördag 19 februari 2011

Lørdagsmys til tusen...

Jeg har hatt en herlig lørdag i dag!
Dagen startet med en god frokost sammen min fine mann og vår lille plutt Jonatan...
 (de andre er hos sine andre foreldre denne helgen, så her er det meget stille til i morgen...)

En god avocadosalat med hampfrø gir en god start på dagen!

Etter frokost tok vi en tur til Bengtsfors, 
der parkerte vi bilen og gikk en fin tur i det herlig solskinnsværet...
Vakkert er det når solen lyser opp og det glitrer i den hvite snøen... 

Vi besøkte Rebecca og Andreas...
Vi gikk og tittet i butikker og fikk handlet inn en hel del... 
Vi spiste et herlig måltid på Restaurant Freden,
 jeg elsker og kunne plukke  det jeg vil ha på den mongolske buffen... 

Vel hjemme har vi bare ligget i sofaen og kost oss,
 og lekt med Jonatan... 

Som her ville prøve pappas sko, men han kom ikke ut igjen...

Nå blir det mere myyyyyyys!

I dag skal vi faktisk kose oss med et glass muserende, 
det hører til sjeldenheten så nå skal vi virkelig kose oss..;)
Vi må jo faktisk feire at Christofer er ferdig med sin siste cellegiftbehandling!!!
Med brokkoli, gulerøtter, agurk, brokkoli, dipp
og pecan nøtter til blir det riktig godtigodt!

Stearinlysene er selvfølgelig tent...

Og på topen av det hele en skål med økoloigiske potetchips...

Nå skal vi storkose oss, 
håper alle andre også har en topp lørdagskveld!




fredag 18 februari 2011

Delt ansvar....

 og stole på andre er en viktig del av livet, 
har man ikke denne evnen kan det bli ganske slitsomt....
Feks. et aktuellt dilemma 
 JEG vet hva som er best for mine barn!
Mine barns pappa vet hva som er best for dem!

Altså når barna er hos han må jeg bare legge min tillit til han 
og tenke at han som far anser hva som er best for sine barn...
Jeg kan rett og slett ikke legge meg i allt hva han gjør, 
det skulle bli veldig slitsomt både for meg selv og han...
Visse store ting må man selvfølgelig bli enige om, men når det kommer til hverdagen
så må jeg respektere at han har sin familie og barna har det bra der....
Jeg lar barna ha sin fulle tid med sin pappa uten og blande meg...

Visst kan det være tøfft,
iblandt kommer tankene,
 tenk om det skjer barna noe..?
 har de det bra?
Det er vel følelsen av og ikke være tilstede og ha kontroll som skremmer en...

Men jeg MÅ stole på han, 
la han få ha sin tid med dem og gjøre det han vil gjøre med dem...
(selvfølgelig så lenge det ikke skjer ting som barna ikke har det bra med)
Skulle vi blande oss i hva den andre gjorde hele tiden skulle det bli veldig mye unødvendig bråk!
Jeg velger i stedet og kose meg og gjøre det JEG vil med MIN tid med barna,
 og han får gjøre det samme med sin....

Av respekt for hans familie tid med barna ringer jeg derfor ikke og maser, 
men stoler på at han ringer meg om det er noe...
Om jeg ringer for og prate med barna blir det ofte bare dumt 
ettersom de da blir påmindt om meg og begynner og savne meg... 
 Ringer jeg så er det for min egen skyld ikke barnas...
De er hos sin pappa og leker å koser seg, de kanskje ikke hadde en tanke på meg denne stunden...
 Men ved at jeg ringer blir de påmint og savnet kommer...
Jeg tenker derfor på barna først og setter mine egne behov til siden!

Det er vel vi foreldre som tar ting verst...
Savner barna mest...
osv...?!





onsdag 16 februari 2011

Bok tips...

Jeg ønsker meg denne boken, som jeg tror er svært spennende...


Boken er skrevet av en lege og forsker som selv fikk kreft på hjernen som 30 åring, 
han ble behandlet men kreften kom tilbake igjen... 
Da bestemte han seg for og endret sin livstil og mener at det er derfor han nå er frisk
 og holder sin sykdom i sjakk...
Boken handler altså om kosthold og hvordan  miljøet påvirker kroppen mer en vi har trodd,
 det er referert til forskning...
En interisannt bok og lese for både friske og syke
om hvordan man kan styrke og hjelpe kroppen på veien til og bli frisk,
 eller for og holde seg frisk...

Boken kan kjøpes her:



tisdag 15 februari 2011

Super enkel og god lunsj...

I dag lagde jeg denne lettvinte  og gode fiskelunsjen...


400 g seifilet stekt i stekepannen med 2 ss olje, 1 hakket løk, 1 boks røde linser og 1ss curry krydder...
Servert med stekt egg, tomat og agurk... 
Super raskt og slenge sammen!
 En topp lunsj for de som ikke spiser brød og lignende... 


Billig økologisk...

Det er dessverre slik at økologisk mat ofte er veldig mye dyrere.
Så hvis man vil leve økologisk gjelder det og passe på og utnytte gode tilbud.
Jeg bruker og titte innom ekstrapris kurven hos Plushälsa
der kan man innimellom gjøre noen kupp...

Som sist jeg bestillte fannt jeg disse  Økologiske currypakkene til 15sek pr pakke.


Så jeg kjøpte 3 med en gang, jeg er veldig glad i krydder og bruker mye så dette var supert for meg... 

Ellers så sparer man mye penger på handle hos iherb

Som feks Chia frø koster 58nok/64sek hos iherb 
tilsvarende pakke koster ca 129nok i Norge.
I sverige koster like mye nesten 200sek..

Eller som Palmesukker, det koster 52nok/59sek for 375g hos iherb
I Norge koster en boks på 464g 139nok...
Kan ikke finne noe sted i Sverige som selger palmesukker så har ikke noe og samenligne med der... 

Anbefaler foresten alle og smake på palmesukker, det er sååååå utrolig godt!
Her kan dere lese mer om palmesukker:







måndag 14 februari 2011

Verdens beste Valentines dag!

Ja det har jeg faktisk hatt, med alle mine underbare elsklinger...
Dagen begynnte vi med en passende super frokost, nemmelig vaffeHJERTER... ;)

Vi ga hverandre små kort og gaver... 

Jeg ble helt rørt over alle fine kort, tegninger og fine ting barna hadde laget til oss! 

Etter frokost hadde vi bestemt at vi skulle kose oss på lekeland siden Kasper og Jennifer hadde fri fra skolen.. Men når vi kom til lekeland viste det seg at de hadde stengt på mandager, 
dårlig research av meg og Christofer! 
Så hva gjør man da etter og ha kjørt bil i over en time med meget forventningsfulle barn...
Jo da får man jo finne på noe annent gøy da..
Vi ringte turist informasjonen og spurte om det ikke fantes noe annent morsomt for barna i nærheten...
Det eneste som fantes var tydeigvis badeland, men vi hadde jo ingen badeklær med oss...

Etter litt tenking kom vi fram til at pytt pytt vi tar badeland alikevell....
Så da suste vi bort til kjøpesenteret og sprang rundt i butikker for og skaffe oss det som behøvdes...

Men det er jo slik at badesessongen tydeligvis ikke har startet
 og da er det faktisk umulig og opdrive badetøy,
så vi fikk grave litt rundt i undertøys avdelingen og kjøpte oss litt truser og noen singletter...
Til guttene fant vi shorts i sportsbutikken, så da var det bare og inta badeland da! ;)


Ingen som tenkte på at vi badet i vanlig undertøy vel... 


Pytt pytt hvem bryr seg vel om det.. ;)


Vi storkoste oss ihvertfall... 


Dagen ble reddet.... 


Barna var glade... 


vi var glade... 


Og barna kom til og med hjem med 2 nye svømmemerker hver...
Vel hjemme ble det vaffelmys igjen før leggetid, 
som endte med alle 4 barna sovene på vårt soverom...

Noen som vet hvor man får kjøpt senger i størelsen 400x400cm.....???
;)


Nå mere mys med min fine mann! 
<3






lördag 12 februari 2011

Buljong

Her kommer et lite tips jeg benytter meg av: 

Jeg tar alltid vare på kraften fra kylling og fisk når jeg lager det i langpanner/former i stekeovnen.
Dette heller jeg i små bokser som jeg fryser ned og bruker som buljong senere...


Buljong du kjøper på matbutikken inneholder ofte mye 
tilsettningsstoffer for å forsterke smaken og MYE usunt salt.

Hot fiske suppe...

Jeg elsker Thai mat og denne supen er thai inspirert...


Ingredienser:
1 blomkålhode
1 hel purre
1 gul løk
3 bokser kokosmelk
4 ss fish sauce
6 dl vann
2 dl ris
2 chili
1 paprika
400 g sei filet
250g laks
scampi

kok opp hele blomkål hode til det er mykt, mos deretter med stavmikser.
Kutt og ha i løk, purre, chili og paprika. 
Hel så i kokosmelk, vann, buljong, ris, fish sauce, 
 og la det koke opp en stund.
Krydre med himalaya salt, pepper og paprika kryder.

Ha i fisken og scampien når risen nærmer seg ferdigkokt og la et stå og trekke til fisken er klar.


For en mer voksen smak ha i noen dråper lime, litt kaffirlime blader 
 ingefær og sitrongress... 






fredag 11 februari 2011

Fredagsmys med Smoothie

Nå er det fredagsmys her i heimen vi sitter benket foran tven og koooser oss med 
smoothie....


6 dl Havremelk
2 dl fryste blåbær
2 dl fryste bringebær
1 dl havregryn

En super mettende kveldsdrink som også hjelper mot søtsug! ;)

torsdag 10 februari 2011

Blomkålmos..

Jeg elsker dette, kan brukes til omtrent allt og har en mild god smak...


Ingredienser:

1 helt blomkålhode
1 hel purre
1/2 boks kokosmelk
pepper


kok blomkålen og purren til blomkålen er myk.
Hell av allt vannet.
Ha i en 1/2 boks kokosmelk
og mos det hele med en stavmikser.
Smak til med salt og pepper.





Blogglisten

Dagens meny...

Jeg er så heldig og har en svigerfar som er fiskegal, 
så lunsjen i dag var takket være han... 

Abbor stekt med løk, himalayasalt og pepper...
Revet gulerot med quinoaflinger og hampolje...

Middagen ble meget enkel i dag,
 da jeg ikke hadde handlet og følte for og lage noe kjapt og lettvint..
Økologikse winerpølser (kjøpt på kort dato tilbud, sånnt må man passe på!)
Blomkålmos, tomater og rå gulerøtter...

Slækk torsdag med etterlengtet snø....

Åhh...  Jeg er så trøtt for tiden, vet ikke hva som går av meg...
Jeg skulle ville sove flere dager i strekk føles det som...
Men her ruller hverdagen på som vanlig så det er bare og henge med, godt er vel kanskje det...
Dagen begynnte med å kjøre Kasper og Jennifer til skolebussen i nattkjolen 
(under en god og tjukk jakke vel og merke), 
så slang jeg meg på sofaen og der lå jeg å halveis duppet av i et par timer...

Karina fikk spille litt på dataen...

Jonatan var også slækk og koste med "snutten"...

Men etter litt frokost piggna lillemann ihvertfall til... 

Jeg og Karina var flinke og gjorde rent hos våre dyr og matet og vannet dem...
(sånn kan man vel egentlig ikke si.. Ga dem vann, det var vel kanskje bedere...)
Vi måket snø også, fin trening det! =)

Etter middag ville barna ut og leke i den fine nysnøen...
Ja det er faktisk noen som er glade for denne snøen!

Mitt og Karinas snømesterverk, en Katt som dere ser... ;P

Jennifer lagde en baby til katten...

Skiene ble selvfølgelig også plukket fram, man får passe på når det er så fint føre! =)


Så var det Zumba tid for meg... 
Jeg må innrømme at jeg ved flere anledninger var inne på og bli hjemme...
 Det var liksom så fristende å krype opp i sofaen og gjemme seg under et mykt og varmt teppe... 
MEN jeg var flink, jeg sto i mot fristelsene og dro meg avgårde og fikk danset av meg skikkelig! =)
Det føles jo veldig godt etterpå da...
Nuh... er det natta, så kankje man er litt mindre trøtt i morgen...



Et sjokk i hverdagen...



Det hele starter som en helt vanlig dag i vår fantastiske familie. 
Min kjære Christofer drar på jobb,
 barna på skolen og jeg går hjemme å små rydder og ordner her hjemme med minstemann.
Christofer kommer hjem, maten står klar på bordet. 
Vi setter oss og spiser middagen akkurat som alle andre dager. 
Etter maten går Christofer inn på badet og henter en bleie, 
han setter seg på gulvet med lillemann for og bytte. 
De andre barna sitter rett ved siden av i sofaen og spiller nintendo wii.
 Jeg spør om det går bra at jeg går ut og steller med hønene.
 Min kjære nikker, og jeg går ut.
 Jeg går inn på loven og begynner og finne fram ny sagflis, 
brått hører jeg kasper og jennifer rope på meg fra trappa. 
Jeg roper tilbake og spør hva det er de skriker sånn for? 
Jeg hører et vræl fra Jennifer og kasper hikster at det har skjedd noe med Christofer. 
Har han skjært seg eller hva er det som har skjedd nå tenker jeg, jeg springer inn. 
Der på gulvet møter jeg synet av min mann som ligger med store øyne, surkler og lagger rare pustelyder.
 Barna står rundt og skriker, Jonatan ligger også på gulvet og hyler skriker. 
Har han fått hjerteinfarkt er det første jeg tenker? Jeg hiver meg over han spør om han har vondt?
 Han mumler nei i alle snorkelydene, han titter på meg men med et tomt blikk. 
Akkurat som han ikke vet hvor han er eller hva som skjer, han er liksom ikke der.
Jeg roper til barna at de skal springe og hente min mobil, barna leter febrilsk, sekundene er ufattelig lange.
 Der kommer de med mobilen, jeg taster 112 og roper at jeg må ha hjelp NÅ så fort de svarer i andre enden.
 Ta det nå med ro, hva er adressen du er på spør damen? 
Ta det med ro?! hvordan går det ann, jeg må ha hjelp NÅ! 
Jeg sier adressen, hun spør opp igjen fler ganger, allt tar så helvetes lang tid!
 MIN mann ligger jo der og holder på og DØ, JEG MÅ HA HJELP NÅ!!! 
Så spør de i andre enden hva som har skjedd, jeg forklarer raskt hva jeg ser foran meg,
 det ser ut som han hiver etter luft og det surkler i brystet. 
Begynn og gjør hjerte kompresjoner sier de i telefonen, 
herregud jeg har alldrig gjort dette før!! 

Visst har jeg gått et livreddningskurs gjennom rødekors, men det var jo 6 år siden, hvordan skulle man gjøre?
De teller sammen med meg og forklarer hvordan jeg skal gjøre. 
Telefonen ligger med høytaler ved siden av oss på gulvet. Christofer titter på meg med tomme blikk i blandt. 
Så skjer det, christofer begynner og bli helt blå i ansiktet han begynner og krampe, det skommer ut av munnen hans. 
Nå er han på vei til og ta sitt siste puste tak tenker jeg og teller skrikende og presser så hardt jeg kan. 
Min elskling, han kan ikke dø fra meg, nå må jeg gjøre rett!
 Jeg skriker til den dumme mobilen at de må komme NÅ, Dette går ikke lenger. 
Barna henter christofer sin telefon, Jennifer kan heldigvis lese og finner nummeret til mormor may som bor nedi veien. Deretter ringer hun farmor jeg skriker inn i telefonene uten og høre va de sier tilbake: 
DERE MÅ KOMME NÅ!!! CHRISTOFER LIGGER PÅ GULVET ANBULANSEN ER PÅ VEI!! 
Mormor may er oppe hos oss på et par minutter, hun tar opp jonatan og går fortvilet rundt meg.
 Jeg skrike, presser og presser allt hva jeg kan, jeg er så sliten!
 Men jeg må bare redde gutten min, så da får det bare finnes krafter nok!! 
Ambulansen kommer enderlig, barna springer ut og viser vei, de gråter og hyler. 
Jeg roper hele tiden: HOLD UT ELSKLING DE KOMMER OG HJELPER DEG NÅ! HOLD UT, VI TRENGER DEG!
 Ambulansepersonalen stormer inn, klipper opp gensern til Christofer og river den av.
 De kobler på hjerte aparater stikker sprøyter og kjører slanger ned i halsen.
 Jeg står fortvilet og ser på, og ikke kan jeg gjøre noe,
 denne kampen må gutten min ta alene med hjelp fra ambulansepersonalet. 

De prater en masse jeg ikke forstår, jeg hører de tilkaller helikopter.
 En snur seg mot meg og sier: 
"helikopteret er her på 8 minutter, vi er nødt til og vente til helikopteret kommer.
 Vi vil ikke transporterer han i bil i denne tilstanden!"

 Jeg tar jonatan og klemmer han inntil meg, dette må bare gå bra sier jeg til meg selv. 
Jeg fortsetter og prate til min kjære som ligger der nå helt stille med slanger overallt
 "hold ut elskling!!" 
Dette SKAL gå bra! 
Barna står på trappa og gråter jeg sier til dem at de skal be til gud om det må gå bra med Christofer, 
Vi folder hendene og ber alle sammen!!
 Finnes det en gud så må han bare høre oss nå...
 Herregud vi har 4 barn her, jeg trenger han, de trenger han! 
Farmor og farmor kommer ingen kan gjøre noe, vi bare står der og gråter og vet ikke hva vi skal gjøre.
 Noen går ut for og vinke til helikopteret som må lande nede på åkeren,
 det er masse snø og de sliter med og bære min kjære elskling på båren ned dit!
 Jeg står midt på tunet, orker ikke se mer, vet ikke hvor jeg skal vende meg eller hva jeg skal gjøre, 
personalet har fortalt at ingen pårörende får bli med i helikopteret siden det er maks lastet!
 Jeg står og ser hvordan helikopteret stiger opp over hodet mit, det dundrer og smeller...
 Jeg skriker og gråter, men det høres ikke. 
Helikopteret forsvinner avgårde, der står vi igjen.
 Allt jeg vil er og holde om gutten min, at han skal være her sammen med oss.
 Det er liksom uvirkelig at der i helikopteret ligger han, og de bare forsvinner med han. 
Kommer han til og overleve, er han dø, hva skjer? Hundre tanker snurrer gjennom hode! 
Vi hopper i bilen alle sammen og kjører for og sette av barna hos Jennifers mamma.
 Så setter vi kursen mot gøteborg, christofers søstre blir også med! 
Det er helt stille i bilen, jeg ber til gud, hundre ganger innimeg...
 Værsåsnill og la min mann få leve, han behøves så sårt!
 Jeg kan jo ikke klare meg uten han!!
 veien er så lang så lang... 
Vi ringer til sykehuset på veien men ingen vet noe om hva som har skjedd eller hvor han er...

 Vi kommer enderlig til sykehuset, vi går inn gjennom akutten og blir ført rundt i masse koridorer til vi kommer til avdelingen Niva, intensiv avdelingen.
 Der blir vi geleidet inn i et pårørende rom.. 
Hva nå, er han dö, lever han??? 
De forteller at han er transportert til røntgen og at vi må bare sitte og vente, ingen vet når eller hva som skjer? 
Vi venter og venter, vi får noen brødskiver og noe og drikke, men vi vil bare ha svar..
 Hva har skjedd med min elskling, kommer han noen gang til og våkne igjen? 
Etter en lang ventetidkommer en lege inn hun er her for og svare på spørsmål, 
men det ser mest ut som hun vil synke ned i jorden.
 Hun står hele tiden og titter ned i gulvet og ser veldig brydd ut.
 Hun mumler at røntgen viser en forandring i hjernen på noen cm. Hva betyr det? Er det hjerneblødning?
 Blir han normal igjen? Vil han i det hele tatt våkne? Vi får ingen fler svar...

 Etter nok en lang stund kommer det en fantastisk flott og hyggelig sykepleier inn, 
han har langt mer svar en hva legen hadde. 
Han forteller at Christofer ligger i koma,
 men at de vil forsøke og vekke han gradvis når de ser at han klarer og få nok oksygen selv.
 Etter nok en stund kommer han inn igjen og smiler,  Chrstofer har begynnt og våkne, det ser bra ut med oksygenet.
 Jeg får lov til og bli med inn, kommer han til og huske meg? er han seg selv?
 Eller har han blitt helt grønnsak? ingen vet!

 Jeg kommer inn, Christofer åpner øynene langsomt og titter på meg.
Han kan ikke prate ettersom han fortsatt er koblet til respiratoren.
 Han løfter hånden og gir tegn at han vil skrive.
Takk gud, han lever!!!
Min mann lever!!

 Sykepleieren kommer med papir og penn, Christofer skriver og gir meg blokken.
 Det står: hva hendte? 
Takk gud, det finnes noe der, han er med oss!! 
Jeg takker gud og er så lykkelig over og kunne få holde hans hånd og se at han fortsatt lever!! 

Legen forteller oss at det er en svulst på hjernen, det var den som hadde utløst et epeleptisk annfall!
 Christofer ligger der og vet ingen ting...
 jeg gråter stille inni meg og sier bare
 "det går bra gutten min, du har bare hatt et epeleptisk annfall, snart er allt helt bra igjen!!"

 Jeg kan jo bare ikke si hva det er, ingen får si det, det kommer til og ta knekken på han!
 Det er bedere han ikke vet tenker jeg!
 Han blir mer og mer våken og dagen etterpå blir han flyttet til en neurologisk avdeling...
 Der kommer det en lege og vil snakke med oss, jeg vet hva han skal si.. 
Hvordan kommer Christofer til og ta det, jeg holder hardt i hånden hans og stryker han på ryggen. 
Legen sier det rett ut, "du har en svulst på hjernen Christofer."
 Christofer bare nikker og ser på legen, det blir stille...
 Min kjære tok det på en helt annen måte en jeg hade trodd, jeg er så imponert over han.
 At noen kan ta slikt med en sånn ro...
 Christofer sa bare tydelig at dette skal gå bra, jeg klarer meg! 

Det har han sakt hele tiden og allt har gått over all forventning... 
Han ble operert den 3 mai 2010, nok en forferdelig dag. 
Med venting på en MANGE timer lang operasjon, men det gikk bra!
 Han våknet igjen og allt er som normalt han fungerer, han er seg selv...
 Ingenting er anderledes annent en diagnosen som ligger...

Christofer har nå vert gjnnom snart et år med behandling...
Etter operasjonen var han igjennom 6 uker med cellegift og strålebehandling i Gøteborg..
Så har han tatt 6 cellegift kurer etter det med 4 ukers mellomrom, han er nå på sin siste behandling...

 VI klarer allt sammen, dette skal gå bra!
 Vi trenger hverandre og skal leve mange lykkelige år sammen med våre fantastiske barn! 
 Jeg elsker min flotte og fantastisk sterke mann, over allt på denne jord!! 
Beundrer deg virkelig min kjære, du er så sterk!!! 

 Det er du og jeg for alltid! <3